TILBAKE I RETTEN: Viggo Kristiansen kan bli mistrodd og involvert i Baneheia-saken som gjerningsmann, selv om han er frikjent. Her på vei inn til Sør-Rogaland tingrett onsdag 24. april 2024. FOTO: Ole Dag Kvamme
Hva hjelper det Viggo Kristiansen å få 55 millioner kroner i erstatning, hvis Sør-Rogaland tingrett likevel tror han drepte og voldtok to jenter?
I et knallhardt møte med «good cop» Celine Krogh Fornes og «bad cop» Svein Holden fikk Kristiansen en hard dag i retten onsdag. Utfallet er ikke gitt. Viggo Kristiansen kan få hele verden, men tape alt likevel.
Les også: Varsler nytt krav hvis involvert i dom
Les også: Andersen karakterdrept av sakkyndige
Les også: Slik kan Jan Helge Andersen bli frikjent
Les også: Det femte laget i Baneheia
Klokken 08.38 onsdag morgen rygget Viggo Kristiansen inn i bakgården til Sør-Rogaland tingrett med sin blanke, sorte, digre Toyota Hilux. Han parkerte ved siden av en mygg av en politibil, tok kjæresten fast i hånden, og smatt inn bakdøra til den nye, moderne kolossen av en rettsbygning i Sandnes sentrum.
For ikke lenge siden ble han tilkjent 55 millioner kroner av et krav på nær 90 millioner kroner etter frikjennelsen i Baneheia-saken i desember 2022. Kjæresten publiserte nylig bilder av storfamilien på sydenferie på sosiale medier. Han pusser opp familiens hjem på Eg, og styrer mot et etablert liv i hjembyen.
Og han kjemper for å bli trodd. For det er ikke alltid det hjelper å ha rett. Nå gjelder det å bli trodd i Sør-Rogaland tingrett. Dét er ingen walk in the park.
Onsdag valset forsvarerne til Jan Helge Andersen over hans usannheter i forklaringene om tiden rundt drapene. Selv om Viggo Kristiansen sa hvor hardt han hadde hatt det i 21 år, ga dommer Tor Christian Carlsen aktørene frie tøyler til å behandle ham som mulig skyldig for Baneheia-drapene.
I verste fall for Viggo Kristiansen finner retten at det er såpass mye grunn til å tro på Jan Helge Andersens forklaring, at man i dommen åpner for at det kan ha vært enda en person til stede. Da er Viggo Kristiansens fucked, for å si det på godt norsk.
Varsler nytt erstatningskrav
Han vil fortsatt ha en dom som uskyldig dømt, men vil bli å anse som mulig involvert likevel. Det får ingen rettslige følger, men vil ta fra ham all ære og troverdighet i Norges verste drapssak noensinne.
Det er et uhyrlig utfall. Men det er en mulighet, og det fikk meg til å spørre bistandsadvokaten hans hva Viggo Kristiansen vil gjøre, hvis dommen åpner for at det var to på stedet?
Svaret er økt pengekrav. Viggo Kristiansen er kjent uskyldig i en rettskraftig dom som ikke kan endres. Det må staten ta ansvar for, ved å høyne erstatningen, forklarte bistandsadvokaten hans Brynjar Meling.
– Hvis dommen åpner for at det var flere til stede, vil det reflekteres i erstatningskravet, siden staten da har sørget for at en mann som er kjent uskyldig, på nytt havner i en situasjon som kan så tvil om frifinnelsen, og på den måten krenker uskyldspresumsjonen, svarte Brynjar Meling.
Et ellevilt utfall, i så fall. Så hva skjedde i retten som kan belyse saken?
Tirsdag spurte hans rettslige medhjelpere ham ut. Aktoratet bygger jo nå saken mot Jan Helge Andersen på at Viggo Kristiansen er uskyldig, og de spurte ham ut om dagene før og etter, på en vennlig måte, som fikk Viggo til å fremstå som en sympatisk mann som hadde gått gjennom stor urett gjennom 21 år.
– Jan Helge kan snakke sant
Men det var før Viggo Kristiansen i dag stilte i vitneboksen klokken 09.03, for å svare på spørsmålene fra resten av rettens aktører. For dette må man forstå: Jan Helge Andersens to forsvarere tar utgangspunkt i at han snakker sant, og ville utspørre Viggo som om han var med på det. Dette gjelder ikke bare de to.
Det har også blitt tydelig at benken på andre siden av piketten er splittet: Vanligvis sitter de pårørende og deres bistandsadvokater ved siden av aktoratet, og deler synet i den tiltaltes grusomheter. Men i denne saken forteller kroppsspråket til i alle fall flere av de pårørende, samt spørsmålene fra de to bistandsadvokatene, at de ikke tror på Viggo Kristiansen. Ja, visst er Andersen fæl, men at Kristiansen har gått fri og er kjent uskyldig, fremstår slik jeg leser bildet som en stor feil.
Viggo Kristiansen kom altså ikke inn på en rød løper. Tross frikjennelsen og millionene, må han slåss for sin troverdighet. Og slaget står nettopp her: Det finnes ingen tekniske spor som knytter Viggo Kristiansen til ugjerningene, kun Jan Helge Andersens forklaring. Dagene før hadde både aktorat og ikke minst sakkyndige skapt inntrykk av at Jan Helge Andersen ikke kunne stoles på.
Men så var det det da – kan Viggo stoles på? Klokken 10.39 bøyde Jan Helge Andersens advokat Celine Krogh Fornes mikrofonen mot seg. Viggo Kristiansen måtte vende blikket mot henne. Det er nesten umulig å tenke seg at han dermed ikke vekslet blikk med Jan Helge Andersen, som satt ved siden av henne, og innimellom tittet på eks-vennen han ikke har møtt på 22 år.
Fornes ville ha frem at Viggo Kristiansen hadde forklart seg beviselig usant i rundspørringer og vitneforklaringer flere ganger og på flere punkter, og ville naturlig nok ha svar på hvorfor dette skulle være nødvendig, hvis det var slik at Kristiansen var uskyldig.
– Hva forklarte du politiet i første samtale? Spurte hun, hyggelig og forsiktig.
Allerede dagen etter at jentene var funnet drept, fikk Viggo Kristiansen og familien politiet på døren i en rundspørring. Da nektet han for å ha vært i Baneheia. Langt senere måtte han tilstå å ha syklet inn forbi bommen ved Svarttjønn, et par hundre meter opp en bakke og frem til utsikt over badestedet nord i 3. Stampe, tilbake igjen, og møtt Jan Helge Andersen ved Svarttjønn, som han i dag mener kom gående fra nord – fra en grusplass som kalles Fant Olsens stykke.
Som også i byretten i 2001 og lagmannsretten i 2002 sliter Viggo Kristiansen 22 år senere med å forklare seg troverdig. Han sier 19. mai 2000 var en vanlig dag, og at han ikke husker hvorfor han ikke svarte riktig.
Hva er Baneheia?
Selv husker jeg fra den gang at Viggo Kristiansen var opptatt av at den korte strekningen inn i Baneheia ikke var å betrakte som Baneheia, det ar jo bare noen hundre meter hjemmefra, og ikke inne i skauen. Men i Sandnes sier han nå det motsatte, at Baneheia er alt rundt lysløypene, og at han absolutt påtraff Jan Helge der.
Når Fornes vil vite hvorfor han forklarte seg annerledes ved rundspørringen enn senere, gjentar Viggo Kristiansen mange ganger at han ikke husker, og at han ikke vil spekulere i hva han sa og tenkte den gangen.
Fornes sier det samme gjentok seg da han stilte i avhør 4. juni.
Når et vitne senere i 2000 forklarer at han møtte Viggo Kristiansen i Baneheia drapsdagen, endrer Kristiansen sin forklaring. Han finner på en merkelig historie som han forteller vitnet, om at javisst, det stemmer, vi var der: «Jan Helge dratt for å løpe med Heimevernet etter møtet, og han selv hadde reist hjem for å sove hos bestemoren.»
Begge deler var usant. I dag måtte en hardt presset Viggo Kristiansen innrømme at han trolig aldri kunne huske å ha overnattet hos bestemoren. Hvorfor i alle dager skulle han lyve om dette? Det vil han i dag ikke spekulere i. Han nekter. Dommer Tor Christian Carlsen irettesetter ham, og sier at dette er da et enkelt spørsmål:
– Kan du huske om du noen gang har overnattet hos bestemoren din?
Det kan ikke Viggo huske å ha gjort, og dermed er det uklart hvorfor han har snakket usant om dette.
Innimellom tråkker Svein Holden inn som bad cop, hardere og mer direkte. Det er tydelig at Viggo Kristiansen intenst misliker å bli mistenkt, når han har papirer på at han er uskyldig dømt. Men dette hjelper ikke i dag.
Han får musa til datamaskinen, og viser eksakt hvor han sto da han møtte Jan Helge Andersen ved Svarttjønn. Men selv dette taler imot ham. Han har nemlig forklart seg annerledes tidligere, og ikke minst:
Hvorfor husker han dette så godt, når han ellers sier han ikke vil «spekulere i gamle minner»? Er det fordi dette fjerner ham fra åstedet?
Etter det kjente møtet, sier Viggo Kristiansen at han fikk nøklene til bua, og gikk tilbake og mekket sykkel. Han er ikke interessert i å svare på Fornes’ spørsmål om dette. Han sier han viser til hva han har sagt før. Han er irritert.
Hun pirker i svarene om at det var en vanlig dag. Det kan ikke ha vært det? Han fikk rede på at to jenter var savnet, en gang på kvelden. Men likevel ble han sittende på trappa og drikke øl? Han kan ikke erindre det.
Svein Holden nærmest rister på hodet når han tar ordet:
– Du hadde vært i nordenden av 3. stampe i nærheten av tidspunktet for drapene, ga det ikke noen refleksjoner?
– Nei, svarer Kristiansen.
– Du kunne sagt og tenkt: «Vet dere: Jeg der oppe ved 3. Stampe klokka 18, jeg kan ha sett gjerningsmannen eller jentene!»
– Jeg kan ikke svare på det, det blir bare spekulasjoner, svarer Viggo Kristiansen.
Og gjennom helgen var den militærglade 20-åringen ikke interessert i leteaksjonen. Kristiansen svarer at det var profesjonelle som gjennomførte leteaksjon, at han var en 20-åring som ikke følte seg kompetent. At han ikke vet om det ble spurt etter frivillige.
– Hvorfor meldte du deg ikke?
– Nei, hvorfor vet jeg ikke. Det vil jeg ikke spekulere i, svarer Kristiansen.
– I går fortalte du at du hadde interesse for friluftsliv og militæret, og da skjønner du at vi lurer på hvorfor du ikke meldte deg til leting?
– Var 20 men ikke i huet
– Selvfølgelig. Jeg følte ikke at jeg var voksen nok. Jeg var vel 20, men ikke i huet, sier Kristiansen.
– Preget forsvinningssaken deg? Ville du ikke lete? Spør Fornes.
– Nei, ville du? Repliserer Viggo Kristiansen tilbake til henne, synlig irritert,
Dette gjorde han også i 2001 og 2002, og slik skapte han motstand. Også denne gangen. Tingrettsdommer Tor Christian Carlsen irettesetter ham nå:
– For å etablere reglene i retten Kristiansen, det er aktørene som spør deg, og du som svarer.
– Beklager, sier Viggo, og tar seg inn.
Slik går utspørringen, og Viggo sliter med å forklare seg om ting har forklart. På den annen side, ingen av forholdene bringer Viggo Kristiansen nærmere gjerningsstedet. Men i dag handler det bare om å ta fra ham troverdigheten som en angrende synder, som vil ta skylden for sine ungdoms synder og overgrep.
Hans bistandsadvokat Brynjar Meling tapte kampen om å bruke overgrepsdommene mot ei jente Kristiansen innrømmet å ha voldtatt flere ganger rundt 15-årsalder.
Han understreker at han er flau og skamfull, men retten har gått med på å gå gjennom dette, bak lukkede dører. Jan Helge Andersens forsvarere vil nemlig få frem at Viggo Kristiansen ikke innrømmet dette, men nektet, la skylden på andre, og ikke minst lignet metoden ved å lokke og lure ei lita jente, på Andersens.
Kristiansen var rundt 5 år yngre enn hendelsene i 2000, og han tar et klart å hardt oppgjør med sin fortid. Men så er det opp til retten hva den oppfatter om hans voksne innrømmelse av skyld. Den står i grell kontrast til forklaringene for 24 år siden, da han ikke innrømmet noe før han ble tvunget i kne, av blant annet nettopp Jan Helge Andersens forklaring.
Troverdigheten kan få betydning. Dommer Carlsen grep inn flere ganger selv. Kristiansen vil ikke svare når Fornes spør om ikke han reagerte da hans gode venn innrømmet drap.
– Det må ha vært spesielt, forsøker hun seg.
Han vil ikke svare, kan ikke huske hva han følte, vil ikke spekulere. Hun spør om han ble overrasket, men han er tverr, husker ikke, vil ikke spekulere. Carlsen bryter inn:
– Det kan sikkert diskuteres om dere hadde vært bestevenner eller ikke. Men dere virker uansett å ha vært rimelig tett på hverandre. Å få vite at han har innrømmet drap… det er litt vondt å tenke at det ikke har gjort inntrykk. Det er dette Fornes spør om, sier Carlsen.
– Jeg kan ha mine tanker nå, men mine tanker var annerledes for 20 år siden, svarer Viggo.
Når det så blir tydelig at han nettopp oppførte seg svært annerledes for 24 år siden, blir det opp til retten å legge vekt på dette eller ikke.
Det var tydelig for meg at flere av dommerne var særdeles interessert i å høre på Viggo Kristiansen. Som da han snakket om at han ikke hadde kjæreste. Men ikke ville snakke om det.
– Det har ikke noe med Baneheia-saken å gjøre, sier han irritert.
Så leses det opp fra vitneforklaring fra ei jente som var 12 år, og var kjæreste med ham som 17 og 18-åring. Viggo Kristiansen tar avstand fra personen han var.
– Forholdet var ikke bra i det hele tatt, for dette var en mindreårig jente. Men som jeg har presisert tidligere. Jeg har en fortid jeg aldeles ikke er stolt av, som jeg angrer på den dag i dag, sier Viggo Kristiansen.
Til høyre for ham, bak statsadvokatene, sitter foreldrene til de drepte jentene. Ada Sofie Austegard har et hånflir til hans forklaring.
Det hjelper ikke at Kristiansen avviser å ha truet noen bortsett fra onkel Morten en gang, når man enkelt kan påvise at han pekte kniv og truet både den ene og den andre. Fortiden hans innhenter ham hele tiden. Som Balrogs hale i the Mountain of Doom i Ringenes Herre, står Kristiansen i fare for å bli dratt under i siste akt.
– Vi har ikke snaket sammen.
Svein Holden spør hvorfor Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen forklarer seg feil om tilsynelatende like omstendigheter ved endring av forklaringer.
– Er det tilfeldighet at du og Jan Helge Andersen forklarer dere likt på dette punktet, eller har dere snakket sammen?
– Vi har ikke snaket sammen.
– Er dette en spekulasjon, eller noe du husker?
– Det er ikke noe jeg husker, så det blir spekulasjoner, svarer Kristiansen.